Publisert

Å røyke pipe

Det finnes hundretusener som røker pipe. Virkelige pipe­røykere er det forholdsvis få av. Årsaken er at piperøyking er en kunst man må lære å beherske. Men det er en kjensgjerning man like godt kan gjøre seg klar over med det samme. I grunnen er det jo ikke noe merkelig i det.

Ingen kan kjøre bil uten å vite hvordan han skal bruke og betjene de forskjellige instrumenter og pedaler. Ingen kan bli fotballspiller før han lærer hvordan ballen skal sparkes, og hvilke regler det skal spilles etter. Ingen kan bli en dyktig danser før han har lært seg den rytme, de trinn og variasjoner som kan få ham til å føre seg smidig og behendig på et dansegulv, i stedet for å stavre avsted som en hund i et kjeglespill. Ingen kan bli en ordentlig elsker for han mestrer noen av alle de tusener av småtterier som ligger bak erotikkens underfundige og forjettende spill.

På samme måte forholder det seg med piperøykingen. Ingen kan bli piperøker med mindre han forstår hvordan den pipen han røker funksjonerer, hvordan den skal behandles for å virke best, hvilke tobakker den skal stoppes med, hvordan disse tobakker skal stoppes og røykes, og hvilke små finesser han kan benytte seg av for å gjøre nytelsen så fullkommen som mulig.

Det er naturligvis en frivillig sak om man Gidder å gjøre seg denne uleiligheten. Enhver kan kjøpe seg et trestykke med et hull i hver ende. I det ene kan han stoppe en tobakk som smaker som å rekke tungen ut av vinduet. Det andre kan han patte på, så han får røyk i mun­nen. Slik gjør de fleste det. Det er like enkelt som det er for en skolegutt å smugrøyke sin første sigarett. Det har bare ikke noe med piperyøking å gjøre.

Innrøyking av ny pipe

Når man skal røyke inn en ny pipe, bør det foregå med all den ettertanke og omhu oppgaven krever. Fram­gangsmåten kan være avgjørende for hvordan pipen kommer til å arte seg i fremtiden. Slumser man med inn­røykingen og altså mishandler pipen, risikerer man å ødelegge den og brenne den ut så den kreperer før tiden.

Valg av tobakk

Hvilken tobakk man bruker til de første stopp spiller en viss rolle for innrøykingsprosessen. Begynnere gjør ofte den feilen å foreta innrøykingen med en mild mixture. Det er det dummeste man kan gjøre. Det merkelige med mixture er at riktignok er den mild, men den må røykes meget langsomt for ikke å bite på tungen.  Under enhver omstendighet står man seg på å velge en godt sauset cut plug Som for eksempel Mac Barens Navy Flake. Cut plug har to fordeler i denne forbindelse. Den mildner sviingen på tungen og mun­nens slimhinner under innrøykingsprosessen og bygger fortere den beskyttende slaggskorpen som aske og fukt fra tobakken avleirer inne på pipeveggene. Dette slagget har avgjørende betydning for pipens fremtid. Dels beskytter slaggskorpen mot gjennombrenning, dels hjelper den til med å gi pipen dens fremtids­smak. Stopp pipehodet halvt eller to tredjedeler. Høyere må man ikke stoppe de første 6-8 gangene.

Stopping av pipen

Mange er ikke klar over hvor fast man skal stoppe. Det er en teft som kommer med øvelsen. Skal man gi en rettesnor, må det bli at man skal stoppe akkurat så fast at en uten vanskelighet kan «puste» gjennom pipe­munnstykket, og aldri så løst at man ikke kjenner at luften møter motstand når man trekker.  Tenningen må foregå grundig og omhyggelig. Man må passe på at hele stoppflaten har fattet — brannflaten. Når man har forvisset seg om at den side av saken er i orden, kan man gå i gang med selve røykingen.

Røykingen

 Så, langt kommet, må nybegynnere innstille seg på å lære noe helt nytt; for pipe røykes nemlig på en ganske annen måte enn man ellers røyker. Fra sigaretter er man vant til å ta korte, kraftige drag og blåse røyken fra seg. Det går ikke med pipe. Da må man røyke rolig fra første munnfull til siste tobakksfnugg er brent til aske.

Læreregler for denne teknikken går det ikke an å gi. Bare man gir tål, kommer det helt av seg selv. Men tålmodighet må til — og en like stor porsjon utholdenhet. Mens man ennå er uøvet, bør man bare røyke pipe når man har tid til å konsentrere hele sin oppmerksomhet om røykingen. En pipe må helst ikke gå ut før den er ferdigrøykt. Å rekke så langt krever både konsentrasjon og vilje­styrke. En pipe smaker alltid best om man kan klare å bruke bare en eller høyst to fyrstikker fra første gangs tenning til man banker ut. Piper av pæretre er lettere (og rimeligere) enn piper av briar og hardwood.  Imidlertid må piper av pæretre røykes med omtanke, da varmrøyking kan medføre at pipehodet slår sprekker eller brennes igjennom.

Går pipen ut under innrøykingen, tenner man igjen og fortsetter å røyke. Sånn holder man på helt til hvert bidige tobakksfnugg er forvandlet til aske. Selv om man føler seg fristet til å krafse ut de siste våte tobakksrestene på halvveien, må man beherske seg, og la det være. Disse klissbløte bladene kan nemlig danne begynnelsen til sur pipe, noe de fleste begynnere fører en fortvilet kamp mot. Unngår man dette, og røyker pipen helt til bunns hver gang, slipper man som oftest å ergre seg over sur pipe. Derfor må man fortsette til den bitre ende, selv om det i begynnelsen kanskje kan være hardt for den som ikke har fått sin ilddåp.

Etter røykingen 

Når snadden er røykt ut, tar man en piperenser og kjører den et par ganger gjennom røykkanalen. Da ser man om rens var nødvendig — men heller rense en gang for mye enn for lite. Under innrøykingen må man rense ofte, fordi det i røykkanalen setter seg særlig mye avfall både fra tobakken og røykerens spytt. Når pipen er ren, setter man den i pipestativet, som hører med til enhver piperøykers utstyr. Man kan få stativer som rommer fra én opp til et dusin piper. Uan­sett hvor beskjedent man starter, bør pipene alltid stå i stativ når de ikke brukes.  I pipestativet står de i riktig stilling med hodet ned og spissen skrått opp. Væsken fra røykkanalen kan renne ned i hodet og tørke av luften i værelset. Og det kommer «frisk luft» og gjennomtrekk i pipene selv når de står og hviler.

Munnstykket bør ikke fjernes mens pipen er varm. Da kan man da lett brekke av røret på dette. Dersom munnstykket sitter hardt også når pipen er kald, kan man smøre litt vaselin på røret, evt. også pusse forsiktig med fint sandpapir i hullet der røret settes inn.

Vær OBS på at om man brekker pipemunnstykket, så vil ikke dette være grunn til reklamasjon.