Krokpipe Kaiser nr 25 – tobakkspipe

kr 450,00 kr 300,00

Tomt på lager

Beskrivelse

Krokpipe med lokk

Kaiser- pipa ligner på modellen Old Army, men har ikke avflatet bunn og er litt større.
Munnstykket er tynt og har en 3mm tjærekondenser.
Dimensjoner: 

– lengde :  15,2 cm
– bredde : 4,2 cm
– høyde : 5,1 cm

OBS fargen på produktet kan avvike fra fargen som vises på bildet.


Når man skal røke inn en ny pipe, bør det foregå med all den ettertanke og omhu oppgaven krever. Fremgangsmåten kan være avgjørende for hvordan pipen kommer til å arte seg i fremtiden. Slumser man med innrøkingen og altså mishandler pipen, risikerer man å ødelegge den og brenne den ut så den kreperer før tiden.

Hvilken tobakk man bruker til de første stopp spiller en viss rolle for innrøkingsprosessen. Begynnere gjør ofte den feilen å foreta innrøkingen med en mild mixture. Det er det dummeste man kan gjøre. Det merkelige med mixture er at riktignok er den mild, men den må røkes meget langsomt for ikke å bite på tungen.
Dette, pluss det faktum at innrøkingsprosessen selv av såkalte innrøkte piper kan være litt av en prøvelse for uøvede, gjør at man må velge tobakk som er best egnet for formålet.

Under enhver omstendighet står man seg på å velge en godt sauset cut plug. Cut plug har to fordeler i denne forbindelse. Den mildner sviingen på tungen og munnens slimhinner under innrøkingsprosessen og bygger fortere den beskyttende slaggskorpen som aske og fukt fra tobakken avleirer inne på pipeveggene.  Dette slagget har avgjørende betydning for pipens fremtid. Dels beskytter slaggskorpen mot gjennombrenning, dels hjelper den til med å gi pipen dens fremtidige smak. Velg altså en godt sauset cut plug til innrøkingen og stopp pipehodet halvt eller to tredjedeler. Høyere må man ikke stoppe de første 6-8 gangene.

Tenningen må foregå grundig og omhyggelig. Man må passe på at hele stoppflaten har fattet — brannflaten. Når man har forvisset seg om at den side av saken er i orden, kan man gå i gang med selve røkingen. Små puff og ikke så kraftige drag at pipen blir glovarm.  Går pipen ut under innrøkingen, tenner man igjen og fortsetter å røke. Sånn holder man på helt til hvert bidige tobakksfnugg er forvandlet til aske. Når snadden er røkt ut, tar man en piperenser av den riktige lodne, fyldige, absorberende sorten og kjører den et par ganger gjennom røkkanalen.

Under innrøkingen må man rense ofte, fordi det i røkkanalen setter seg særlig meget avfall både fra tobakken og røkerens spytt.  Når pipen er ren, setter man den i pipestativet, som hører med til enhver piperøkers utstyr. En piperøker med selvrespekt utsetter ikke pipene for en sånn mishandling som å la dem ligge og flyte på et bord eller i et askebeger. De kan bli oppklort, falle på gulvet, eller få striper og merker som ødelegger utseendet.

Du liker kanskje også…