Det finnes en mangfoldig vrimmel av pipemodeller. Visse merker kan fås i mer enn 125 forskjellige fasonger. Men det er 5 modeller som erfarne piperøykere så å si alltid kommer tilbake til som de beste. Til generell orientering skal vi nevne dem her.
Billard
er den best kjente modellen. Hodet har form som en tønne eller en sylinder.
Poker
er vanligvis en Billiard med flat bunn på pipehodet, så den kan ligge på bordet uten bruk av stativ.
Apple
har form som et eple med avskåret topp.
Military
har samme hodeform som Billard, men den har en såkalt sadelspiss, hvilket vil si at spissen er flatslipt så pipen skal bli lettere.
Dublin
har det karakteristiske «traktformede» hode med yttervegger som skråner innover så det nesten ender i en spiss.
Bulldog
har en skrå plan flate fra overkant av hodet ned mot midten, hvor to horisontale riller skiller denne flaten fra den mer buede og avrundede fasong på underdelen av hodet.
På basis av disse grunnmodellene, som de fleste pipemakere lager, er det skapt en mangfoldighet innen lengde, størrelse, form og hodestilling i forhold til skaftet, og det er nær sagt ubegrensede muligheter. Men erfaringen viser nesten bestandig at jo mer øvet og pasjonert piperøykeren er, dess fastere holder han på de nevnte, klassiske modellene, som så ubetinget har de beste røykeegenskapene.
En ekte piperøyker har dobbelt pipeglede. Han nyter både smak, aroma og alt som dermed henger sammen, og dessuten nyter han pipens form, farge, åremønsteret i treet og fargespillet i det. Han gleder seg også over pipens farge og åremønster. For å forstå og selv kjenne denne gleden, må man sette seg inn i hva det er ved treverket som kan medvirke til virkelig pipeskjønnhet.
De aller fleste piper blir farget med beis før de poleres med voks eller lakkes. Fargene kan variere fra mørk sortbrun til kirsebærrød eller blå og grønn.
Virgin Pipes
Virgin Pipes har fått navnet av sin jomfruelige uberørthet. Her er verken brukt voks, fargestoffer eller andre kunstige «skjønnhetsmidler». Veden er så ren og ekte som da den ble skåret ut av emnet, bare med glansen etter poleringen.
Når man står foran en slik samling «jomfrupiper», oppdager man først for alvor hvor pent et pipehode kan være. Et sted ser man «fugleøynene» i veden veksle med årer, som går som mørkere streker bortover den lyse flaten. På en annen pipe kan man se lyse og mørke årer veksle vannrett bortover. På atter andre kan årene tegne snorrette, skiftevis lyse og mørke streker fra hodekanten til bunnen. Man må være piperøyker med liv og sjel for virkelig å kunne glede seg over dette vakre vekselspill i åretegninger og fargenyanser. Men alle de som har lært å sette pris på disse egenskapene hos bruyère-roten, får opplevelser og gleder som mer nøkterne og jordbundne naturer går glipp av.
Anskaffer man seg en jomfrupipe, får man den ekstra opplevelse å se den mørkne for hver gang den brukes. Fargespillet i åretegningene endrer seg ettersom pipen «modner», og man har den spesielle fornøyelsen å eie en pipe som ingen andre har maken til.
De fineste årene finner man på de pipene vi kaller straight grain, hvor de strekker seg helt jevnt og loddrett fra hodekant til bunn, der de samles på midten. Det er litt av en begivenhet når man finner et stykke bruyère med akkurat slike årringer. Derfor er straight grain sjeldne og koster atskillig mer enn andre piper.
Skeptikere ynder å påstå at det er snobberi å betale så meget bare fordi snadden ser litt annerledes ut enn de fleste andre. Det er med piper som med perler. Noen føler og forstår gleden over å se på ekte perler, andre mener at de billige etterligninger kan være like bra. Og en straight grain er en perle blant piper.
Når en pipe er bare er polert og eventuelt voksbehandlet, blir den en nyanse eller to dypere i fargen enn jomfrupipen. Men åremønsteret kan også her komme meget pent og tydelig fram. Piper behandlet slik betegnes som natural. Fargen kan enten være rødlig eller gulbrun, avhengig av i hvilket distrikt bruyèren har vokst.
Sandblåste piper fremkommer ved at man, når hodet er dreiet, blåser glødende sandkorn inn på overflaten. De bløteste delene av veden brennes vekk og den vekselvirkningen mellom høy og dyp overflate som oppstår, kan gi den sandblåste pipen en særegen skjønnhet som pipekjennere vurderer høyt.
